Skal du ha hamburger?
Nå har jeg sett meg lei på bensinstasjonansatte som er tvunget til å prøve å selge meg ulike ting jeg ikke har tenkt til å kjøpe. Du kjenner vel fenomenet? Det finnes knapt noe mer irriterende enn å stikke innom en bensinstasjon midt på natten, i øs pøsende regn – og få høre: Trenger du bilvask?
På grunn av bensingigantenes monopolistiske situasjon, blir både kunders og ansattes lojalitet misbrukt. Manglende alternativ gjør at de aller fleste av oss ikke har noe annet valg enn å akseptere. Men, er det slik vi vil ha det?
I dag fant jeg ut at jeg ville spørre en av de ansatte på Shell. Siden jeg hadde handlet med henne før samme dag, i tillegg til tidligere i uken – innbiller jeg meg at hun husket at jeg hadde svart at jeg var vegetarianer hver gang jeg fikk spørsmålet om jeg ville ha en hamburger. Blikket hennes røpte at hun nærmest unnskyldte seg, og akkurat det samme ydmykende blikket har jeg fått før. Som når du kommer midt på natten i regnvær og tenker at det siste du har lyst til akkurat der og da, er faktisk å ikke vaske bilen.
Jeg spurte om de ansatte noen gang ble spurt om hvilke reaksjoner de møtte hos kundene. Vi blir aldri spurt, svarte Shell-damen. Og hun la til: –og det er veldig kjedelig. Klart disse kampanjene må være et slit for de ansatte, for de blir jo stemplet mer enn en gang pr dag som dummere enn de er. Mange rister kanskje halvblidt på hodet og tenker at «disse bensinstasjonskampanjene, altså» – og plasserer irritasjonen der den hører hjemme. Tror de.
Hadde jeg vært flue på veggen på personalmøtene, så hadde jeg sikkert hørt om de ulike premiene som de ansatte kan få ved å selge x og y antall bilvask, boller eller hamburgere. I tillegg er det garantert en eller annen «straff» eller «bot» som de ansatte må gjøre opp for, dersom de glemmer å spørre. Incentivene er ukjente – men, det går mest ut over deg og meg.
Hvorfor ønsker ikke de ansatte å skulle få flere valg i kampanjene? Slik at ikke han som kjøper fem pølser i tillegg blir spurt om hamburgere? Eller at dersom det regner, så har de noe annet klokt å tilby? Eller at hun med Grete Roede t-skjorte ikke blir fristet mer enn nødvendig? Eller at skolebarna som kommer innom, ikke skal måtte takle flere fristelser enn de behøver? Eller at tante Gro som handlet brød, melk, pålegg og smør – sannsynligvis ikke kom for å proppe i seg en hamburger også? Slutt å tukle med oss kunder. Slutt å ødelegge yrket «selger». Som om ikke personlig service betyr noe for noen lengre. Griskhet, kalles dette på englespråket.
Her i Norge skjuler vi tobakken, bak grå dører med nøytral skrift på. Godteriet skal gjemmes for hylende sukkersultne barn. Å få spørsmål om boller og hamburgere hver gang vi må tanke bilen – er det etisk forsvarlig?
Det mest merksnodige er ogå at to ulike bensingiganter svært sjelden kjører slike kampanjer samtidig. Mulig er det bare tilfeldig. Kampanjene varer sjelden for lenge – og det finnes garantert noen statistikker over hvor lenge de antar vi kunder orker dette – og de ansatte orker det.
Hadde det nå enda vært frukt eller salat de hadde som kampanje, ville vi akseptert det noe bedre da?
På postkassen kan jeg ha nei takk til reklame, og på datamaskinen har jeg ulike program som hindrer pop-up vinduer og jeg har egne spamfiltre på e-postprogrammene. Så lenge det er monopolistiske situasjoner i bensinverdenen, og i kiosk/butikkverdenen på søndager og kveldstid – det både trengs og behøves noen føringer snarest!
Word!
Tiltredes
Det er tydeligvis flere som irriterer seg over bensinstasjonene, i dette tilfellet Forbrukerrådet:
http://www.dagbladet.no/2010/07/02/nyheter/innenriks/barn/mat/bensinstasjon/12394509/
Akkurat den saken handler ikke om alt man blir prakket på, men at det man blir prakket på er så fordømt usunt. Og slik jeg ser det er det ganske alvorlig. Ikke en eneste bensinstasjon kan tilby mat som er sunn, og de som ligger nærmest kan i beste fall stemples som «ikke så ille».
Jeg irriterer meg litt over å bli prakket på ting av selgerne, men jeg syns stort sett mer synd på de ansatte enn på meg selv – jeg har lært meg å si nei til ting jeg ikke vil ha. Men mange er ikke slik, og går dermed indirekte ut fra butikken med dårligere helse enn da de kom inn.