Skip to content

En tikkende grunderbombe – Steinar J. Olsen

15/04/2011

En lang bokanmeldelse – jeg skriver tross alt om en rotekte sørlandsk grunder:

En dag måtte det smelle. Det lukter suksess lang vei, selv om ingen andre enn vedkommende selv kan forklare hva han eller hun vil legge i ordet suksess. Lunten ble, i følge Steinar J. Olsen selv, påtent i tidlig alder. Dersom Steinars langsiktige ord i boken «Stormberger», om sine egne mål blir omgjort til handling, vil Stormberg putre, smelle, dundre, blinke, begeistre og sprenge seg frem – i hundre år til sammen.

Stormberger er boken om turtøyprodusenten Stormberg, og gründeren bak det hele; Steinar Jørgensen Olsen. Boken har to medforfattere; Leif Iversen og Jørn Wisløff; seniorrådgivere i Agendum Kommunikasjon.

Det går antakeligvis ikke an å skrive om Stormberg, uten å skrive om Steinar, og mest sannsynlig kan man ikke skrive om Steinar uten å skrive om Stormberg. Han beskriver viktigheten i livet om at familien kommer først, og deretter Stormberg.

Gjennom hele boken følger du Steinars små og store turer hittil i gründerlivet. Steinars historie er dessverre ikke dagligdags lengre i velstands-Norge. Å lese boken er som å få fjellvettreglene rett i mellomgulvet. For det er ikke kartet og de erfarne fjellfolkene som har vist ham vei, men hans evne til å være døv og blind for disse. Han har funnet turstier ingen visste om, eller trodde var sikre og en mulighet lengre. Steinar er ikke en som lykkes mot alle odds, selv om forfatterne prøver å få meg til å tro det. Jeg tror han er mannen som hadde bestemt seg for å grunderlykkes. Han ønsket ikke å grundermislykkes. Alt man vil får man til. Det umulige tar bare litt lengre tid. Du kan tro du kan og du kan tro du ikke kan. I begge tilfeller vil du få rett.

Små og store turer

Steinar gravde seg i starten ikke ned i tide, han snudde ikke helt da han skulle, og han lyttet overhodet ikke til erfarne fjellfolk. Det er disse mange turene som har gitt ham utsikt til mer innsikt. I boken deler han raust ut sine grunderråd, sosiale medieråd, det forklares om etisk handel, samfunnsansvar, klima- og miljøansvar og inkluderende arbeidsliv. Han forteller om et terreng med konkursmyr og kreditorfossefall. Alt det som har gjort ham sterkere, svakere, mildere og klokere. Alt det som har gjort ham i stand til å forstå og ta det ansvar som menneske og bedriftsleder, arbeidsgiver og medarbeider som han faktisk gjør. Alt Steinar og Stormberg gjør, overgår nemlig alt det de eventuelt ikke gjør, eller mulig bommer på.

Takhøyde og raushet

Han «ser» menneskene rundt seg, og løfter frem og tror på nuet og fremtiden. Kanskje er det Steinars egen høye arbeidsmoral, lyst til og grunderlykkes og egen grunderbagasje, det som gjør ham i stand til å la fortid være fortid? Han trenger like mye takhøyde fra de rundt seg, som han evner å gi tilbake. Boken forteller nemlig både på, og mellom linjene, om alle utfordringene og tøffe dagene og årene Steinar har vært igjennom.

Evnen til å følge magefølelsen, virker som har vært avgjørende for de viktigste beslutningene underveis. Hittil. Og jeg har selvsagt lov til å håpe at ikke lommeboken blir så stor, at den overskygger grunderhjertet til Steinar.

Stormberg og Steinar J. Olsen bejubles og drøftes av ansatte, næringslivstopper, politikere og viktige beslutningstakere i samfunnet gjennom hele boken. Det er absolutt på sin plass, og steintøft at Steinar tør og våger å la seg skinne på av våre «lokomotiv» i samfunnet! Uansett om du liker turtøyet fra Stormberg eller ikke, så har Steinar sørget for å sette samfunnsansvar og inkluderende arbeidsliv på dagsorden. At en blond sørlending med grunderblod like seigt som åretakene over fjorden måtte til, er selvsagt helt naturlig.

Omdømme og misunnelse

Boken er perfekt timet. Akkurat før for mange blir for grønne av misunnelse. Det er nemlig liten aksept for å tjene penger i landet vårt. Da kan du risikere å måtte møte på debatten på NRK, slik Reitan måtte i går. (14.04.2011: For å forsvare matbransjens manglende eller for mye fortjeneste i matvareverdikjeden.) Hvem som skal få lov til å tjene noe på noe – og hvordan de skal få tjene pengene. Hvem, hvordan og hvorfor er så vanskelig å enes om

Steinar J. Olsen tjener nemlig penger, og da går det ikke lang tid før mange stiller spørsmålstegn ved hvordan han gjør det. Å komme dit han har kommet i dag, gjør at fokuset på verdiene i selskapet settes et skarpt søkelys på. Av alle. Det har Stormberg selv lagt opp til, ved åpenhetspolicyen i hans bedrift. Personlig synes jeg at man skal fortsette å stille krav til Stormberg og Steinar J. Olsen, akkurat som Stormberg faktisk gjør med sin omverden. Det skal være lov til å like høyest mulig lyd av kasseapparater, og det skal være lov til å ønske at det er enda et ubrukt potensiale  -også hos Steinar og Stormberg. Selv om han er med på å redde verden.

Etter å ha lest boken, så er jeg ytterligere overbevist om at Steinar:

a) er en typisk grunder(på godt og vondt.) Det er en tøff og til tider farlig sport å være grunder i Norge i dag.

b) tenker bisniss i absolutt alt han gjør, men at han gjør hver eneste lille detalj i alle ledd i verdikjeden så rettferdig og bærekraftig som han evner og klarer

c) innerst inne vet at han er smartere enn han ønsker å fremstå, og at han balanserer på kant med Janteloven.

d) har grunn til å være stoltere og mer fornøyd enn «bare en bok» og velfyllt lommebok++. Brenn Janteloven helt, Steinar!

e) trenger at flere allerede etablerte grundere, arbeidstakere over det ganske land, rådgivere innen næringslivet, lærere og politikere tar frem kubjellene enda mer. Heier på ham jevnlig og høyt. Han har, uansett hva han eventuelt ikke har gjort enda heller, allerede gjort mer enn mange andre vi kjenner til i norsk næringsliv. Med egne hender og eget hjerte – og en haug med lojale og fornøyde ansatte på samme lag.

Han har hatt syvmilsstøvlene på innen inkluderende arbeidsliv og samfunnsengasjement. Det er DET vi har trengt aller mest i Norge, ikke bare rimelig turtøy. Denne viktige og nødvendige koblingen av detaljhandel, produksjon og «alt dette andre» – har mulig startet fordi det ga fordeler ift lønnsutgifter, men du verden hvilket resultat det har gitt oss. (Som arbeidsgiver på Sørlandet, med stor fantasi, grundermål og samtidig ikke verdens største lommebok selv, har denne tanken slått meg…)

f) egentlig etter hvert burde jobbe mer med å inspirere og lære andre til å gjøre sine Stormberg-eventyr mulige. Mer enn han gjør i dag. Han har egenhendig tatt, og deretter fått, makt innen «entreprenørskapsfaget». Det er en, (burde være en), ledig plass innen alt som har med Ungt entreprenørsskap i barnehagene, skolene, høyskolene og universitetene som venter på ham, tror jeg. Den plassen bør han ta og overtales til å ta i større grad. Akkurat det tror jeg, etter å ha lest boken.

Selv trodde jeg det ikke var mulig å vite særlig mer om Steinar og Stormberg, enn jeg allerede har fått med meg gjennom sosiale medier og vanlig media pr dd. Jeg har innimellom gravd meg ned når Stormbergstormene uler på sitt høyeste rundt skjermbildet mitt. Samtidig som jeg har omfavnet Stormberg-solskinnet når det har gavnet meg eller mine mål. F.eks at jeg har fått med meg de siste årene utrolig mye bra Stormbergklær til landsbyskolen i Sør-Afrika  -som jeg prøver å bjuda på for, når «jeg» kan. For noen av dem betød det at de kunne gå til skolen uten å fryse om vinteren. Eller at de kunne kle på sine mindre søsken, i mangel av foreldre som forsørger dem – slik at de kunne komme seg på skolen. (Og ja, jeg kjenner til trade not aid…)

Hvem bør lese boken?

Grunderen

Er du grunder, tør jeg påstå at du vil kjenne deg igjen. Du vil humre, smile og le. Du vil begeistres og mulig bli litt undrende. Du vil kjenne igjen blodsmaken i munnen av de lange dagene og mangelen på ferier. Du vil lese at Steinar også har hatt mange folk rundt seg som ikke tror på ham. Det er om nattesarbeid og alle de hardtsvettede tårene – alt du velger bort for å følge ditt mål. Målet som plutselig forsvinner, men som ligger der merksnodig nok likevel. Alt som blir noe annerledes enn først planlagt, eller overhodet ikke er planlagt, men som kan forklares mer teoretisk i etterkant. Jeg tror en allerede etablert grunder vil få fornyet energi av boken.

-og har du lyst til å  bli grunder, så må du lese boken. Uansett om du er enig eller ikke i alle avgjørelser og strategier (eller mangelen av sådanne), så gir den flere svar enn spørsmål som vil hjelpe deg på vei til dine mål.

Jantelov-kjennere

Det finnes mest sannsynlig like mange som undrer som beundrer det Steinar har fått til. Steinar tvitrer, retvitrer og oppdaterer Facebook og blogg med etterhvert svært planlagt Stormbergfokus. Steinar tør å si ifra, og han tør å være upopulær til et visst nivå. Og det nivået er svimlende nært himmelhøyt. Han tenker igjennom, hvilket kan virke, og noen ganger kanskje er beregnende, men igjen – etter å ha lest boken så forstår jeg ham så inderlig vel. Hva som er suksess for noen, er ikke suksess for andre. Og det er denne tilliten og våre ekstreme krav til selveste Steinar som jeg tror vi alle kan gå i oss selv og kjenne litt på.

Selv har jeg begynt å stille krav til Steinar, men har jeg noen rett til det selv om han er kun et tastetrykk unna og alltid tilgjengelig? Hvorfor forventer jeg ikke like mye av Helly Hansen, Bergans eller Intersport? Etter å ha lest boken (som er lett å lese, kan leses etappevis, og kan være et slags oppslagsverk eller god kilde for viktige diskusjoner), så kan Steinar nesten bomme så mye han vil i fremtiden. Bare nesten. Fordi han har slått inn så ekstremt mange dører i hjerter, næringslivet og utfordret det etablerte. Jeg skriver bare nesten, fordi ingen har ikke lyst til å føle seg lurt. Det er det eneste Steinar skal passe seg for. Denne berømte ærligheten som varer lengst. Dette klarer Steinar.

Steinar har min tillit. Jeg respekterer ham utrolig mye mer etter å ha lest boken. Han fortjener å få respekt, tillit, tilgivelse og at vi tar frem kubjellene og heier på ham enda mer. Tror det er fortiden som gjør at Steinar ser på fremtiden slik han gjør – og klarer å ta oss med på ferden. Det er ikke noe poeng i å stritte i mot. Om det er målet som helliger middelet, eller middelet som helliger målet – virker nesten som en ubetydelighet å tenke på i denne sammenhengen lengre.

Jeg glorifiserer ganske mye det Steinar har prestert, men jeg tør samtidig påstå at jeg kjenner meg også igjen i Steinar. Jeg føler jeg har svettet og jobbet grunderhardt selv, og slike innsatser – som ofte er høyere enn vi selv trodde vi kunne klare – må man liksom ha vært igjennom for å kunne forstå. Å være grunder er på mange måter galskap satt ut i live.

Vi er like gamle, vi var russ samtidig, vi har startet ulike grunderbedrifter begge to, vi har jobbet siden tidlig alder, vi har vokst opp en liten time unna hverandre, vi jobber hardt for det vi tror på, og vi til og med joinet Twitter samme dag, Stormberg og jeg. Men, jeg når ikke Steinar opp til anklene en gang, i forhold til det han har klart å sette på dagsorden. Selvsagt beundrer jeg ham! Noe annet skulle bare mangle.

Les boken og prøv å ta innover deg hans små og store turer.

Kunne du klart samme turen selv?

Politikere, arbeidstakere og næringslivsledere

Les, lytt og lær. Hva kan du som politiker og næringslivsaktør gjøre for å være med på å bidra enda mer til viktige koblinger mellom grupper i samfunnet og næringslivet? Hvordan kan Stormberg inspirere deg til å forstå at det er systemet som skal tilpasse seg menneskene, i stedet for motsatt? Hvordan kan du være med på å gjøre grunderlivet lettere, mer tilgjengelig, forståelig og bærekraftig? Les boken – og du vil forstå hva du kan bjuda på med enda mer.

Lærere

All skolegang skal gjøre oss til hele mennesker. Det er selve hovedformålet med skolen. Å skape en trygg og bærekraftig dag i dag og morgendag for oss selv og de rundt oss, er selve håpet for å leve i denne verden. Er du lærer, kom deg på nett, delta, lytt, bidra og lær av alt som skjer utenfor skolene. Utenfor den etablerte papirkunnskapsformidlingen. Vær tilstede der de unge og livet etter skolegangen også er. Lær om hva det næringsetablering er, betyr og kan utrette. At uten bærekraftige arbeidsplasser, deltakelse og smarte arbeidsvilkår, kan ikke Norge eksistere når oljen tar slutt.

På nettet du kan du få raskt og bredt innblikk i hva som skal møte dine elever etterpå. Og hva de møter i dag. At du løper på nett hver eneste dag for å møte slike som Steinar – eller hans likesinnede rundt om i Norge og verden er bonusen. Les boken hvis du ikke tror på meg. Han er en av dem som gjør at verden mulig blir litt bedre for dine elever, dine barn og dine barnebarn. Ikke med sitt turtøy til familievennlige priser, men med sitt engasjement for «alt det andre». Les boken, kom deg på nett – og sannelig løper vel ikke du også på små og store turer med en Stormberger i magen til slutt. Forstå at kasseapparater må klinge og luften må bli renere i verden – for at du eller andre skal kunne undervise videre.

«Det som var riktig i går, funker ikke nødvendigvis i dag. Det som funker i dag, er ikke nødvendigvis morgendagens løsning. I Stormberg er forandring det eneste konstante.»

Det finnes bare en Steinar. Dessverre og sikkert litt heldigvis;) Gå ut og finn flere av samme kaliber, vær gjerne en av dem!

Norge har dårlig tid.

Les også anmeldelsen fra T.A. Haugen her.

Digresjon: Et eller annet sted i boken står ordet «faen» i en setning fra Steinar. Jeg vedder fem hele påskeappelsiner på at Steinar egentlig ikke ville ha det ordet med i første omgang. Han ble overtalt til å tøffe seg litt;) Så detaljert, tradisjonell, konservativ, troende og gjennomtenkt tror jeg Steinar J. Olsen er. Eller tar jeg feil? Boken har gjort noe med meg. Jeg har fått enda et nytt perspektiv på Stormberg og Steinar. Han er en grunder og en god og smart sjel til fingerspissene. Jeg tar alle kubjellene mine frem og heier videre. Neste bok håper jeg utgis med flottere cover, gjerne illustrasjon eller foto fra noen av dine tusenvis av gode nettvenner, kunder og/eller fans.

Jeg tror ikke jeg hadde kjøpt boken av meg selv. (Har blitt spurt om jeg vil anmelde.). Men, etter å ha lest boken, ville jeg vært svært villig til å betale for den. Fordi jeg trodde jeg kjente så mye av historien, fordi jeg hadde andre bøker jeg trodde jeg ville prioritere og fordi jeg «kjente» til hvordan det er å være grunder, trodde jeg at jeg ikke ville kjøpe boken.  -Jeg tenkte helt feil!

Å være grunder – og skrive om en annen grunder – er i seg selv en helt ærlig sak. Men, det vil ikke være fysisk mulig for meg å klare å skrive for mye negativt om en med samme blodtype og såpass familiær grunderbakgrunn som meg selv, fra samme landsdel og på samme alder. Det ville jo være å miste troen på meg selv, det som holder meg selv oppe og som gjør at jeg har et håp for morgendagene. Just to mention, altså.

Boken har språklig forbedringspotensiale og jeg savner et mer «digitalt sosialt» grafisk uttrykk, som et slags interaktivt budskap innovativt i papirs form – og gjerne lenker gjengitt for de som vil lese mer. Siste undring jeg har, er av ren fargerakettforskningskarakter: hvorfor har noen erklært kald blå som smarteste farge for Stormberg, ift dialog, papir, salg og omdømme?

Takk for den unorske, og heldigvis likevel urnorske, leseropplevelsen du gav meg, Steinar. Den trengte jeg!

Reklamer
2 kommentarer leave one →
  1. 16/04/2011 08:52

    Tusen takk for en tankevekkende og grundig anmeldelse. Interessant og spennende å se hvordan du vurdere boken. Virkelig oppmuntrende å lese!

    Du skylder meg fem påskeappelsiner! 🙂

    • 16/04/2011 09:55

      Tusen takk, men det er jeg som skal takke deg, Steinar!

      Ikke bare for at jeg fikk være tidlig ute og lese boken – men, fordi du er virkelig en grunder det står respekt av! Du imponerer og du begeistrer. Din historie kan på mange måter være noe for oss andre å få mye god lærdom ut av, uansett hva vi holder på med – eller hvor i livet vi er – med det vi holder på med (eller ikke holder på med).

      Har slettet en setning i bloggposten… Selv om jeg vet det ikke skal gjøres. Fordi den var så utrolig feil skrevet og kunne oppfattes i retninger som den ikke skulle, følte jeg. Det var særdeles urettferdig å la den bli stående.

      Heldigvis – jeg tar stadig feil. Det er slik jeg til slutt lærer. Kanskje.
      Hvilket du beviser med disse fem appelsinene som jeg nå gladelig skylder deg. Verden er jommen fullt av overraskelser:)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: