Skip to content

Skittentøyvask i det offentlige rom

14/08/2011

Denne bloggposten er dedikert deg som kan bli, eller allerede er spesielt interessert i steds-, sentrums-, bygde- og byutvikling.

Hvordan, hvorfor og med hva forvalter vi våre fellesarealer?

Temaet gjelder oss alle, men dessverre føler ikke alle at de har, eller kan ta, plass i disse prosessene og gjerningene. Men, slapp helt av: det at du lever best mulig i forhold til dine egne behov og behovsrammer, her eller der, er det dette egentlig handler om.  Du er en del av dette hele bildet. Fra et handelsstedsståsted, eller politisk ståsted, bør dette handle om et uttrykt ønske om at du legger igjen hjertet nettopp i deres flik av Norge.

”Money follows passion – not the other way around.”

Tom Kelly, Thinkbigbig entrepreneurs

For å kunne utføre eller fortelle om potensielle eller eksisterende øvelser innen dette krevende og spennende fagfeltet; er det viktig å forstå at det finnes ingen absolutte fasitsvar. Sannheten om at ”Rom ikke ble bygget på en dag”, eller ”Alle veier fører til Rom” – kan like mye være et magisk mulighetenes multiverktøy i prosessen, som det kan være en svært behagelig sovepute.

Uansett om ”noen” gjør ”noe”, eller ei – så utvikles stedet, byen, sentrum og bygden. En fantastisk naturlov. Ting skjer. ”Noe” skjer. Livet går videre selv om du, jeg og vi sitter mer eller mindre stille.

Inspirasjonen til å bruke tid og energi på en rimelig uviktig detalj i det store verdensbildet, kom da jeg postet følgende småsarkastiske og en noe sleivet påstand på Twitter og Facebook:

NB Bildet er tatt med iphone 4, og behandlet med filtre via appen camera+.

Her er det «ekte bildet» og et par andre fra samme fotoserie (du kan forstørre ved å klikke på bildene):


Reaksjonene var mange, og i begge retninger. Noen likte ”tøy til tørk”-trikset, andre mislikte. Av forskjellige årsaker. Vi er alle unike individer, med ulik bagasje av fag og erfaring, og vi kan ikke skjæres over samme kam. Men, fellesprofilering handler ikke bare om følelser og smak – dette er et fagfelt, det heter markedsføring og kommunikasjon. En vesentlig del i faget er blant annet visuell kommunikasjon.

«Marketing isn´t magic. There is a science to it.»

Dan Zarella

En verden full av virkemidler

Stuart Wilde påstod en gang følende: «The point to remember about selling things is that, as well as creating atmoshere and excitement around your products, you´ve got to know what you are selling!« Valget av visuelle, sansepåvirkende eller lydmessige virkemidler i samfunnets fellesarealer, for å selge eller understreke et budskap, er et av de sterkeste, mest synlige, mest effektive og mest dynamiske metoder for å påvirke våre omgivelser ubevisst eller bevisst. Dine omgivelser påvirker deg, ditt handlemønster og dine følelser.

Vi har støygrenser når vi snakker om bruken av virkemidler som musikk, selv om jeg gjerne vil ha strengere regler, kontroll og bøtesatser for bruken av musikk i gatebildet. Vi har brannforskrifter, markedsføringsloven og annet generelt lovverk, som ivaretar mange av områdene. Hensikten min akkurat nå, er at temaet og behovet for en bedre og tydeligere regulering om bruken av åpne arealer, er klart tilstede. Hvilke virkemidler som brukes i offentlige rom, skal ikke være tuftet på synsing, følelser alene eller etter innfallsmetoden. Det virker ikke.

Vi trenger mer tilgjengelig faglig og relevant kompetanse

• Vil et fyldigere og tydeligere regelverk tvinge frem, at vi/hver kommune, blir pålagt en mer faglig og kvalitetsmessig forvaltningspraksis av våre ”åpne arealer”? Trolig.

• Vil dette også gjøre noe med handel-og servicenæringens faglige integritet i samfunnet? Og at kunden/innbyggerne dermed blir bedre ivaretatt? Trolig.

• Vil dette være et kvalitetssikrende grep for handel- og servicenæringen selv – eller er det en frarøvelse av den frie vilje? Vil et slik regelverk være enda en grunn til at lokalpolitikere er nødt til å samarbeide mer på tvers av politiske ståsted og potensielle eller herværende vedtak, for at næringspolitikk skal være en mer vesentlig og viktig del av det politiske arbeid? Trolig.

• Vil dette kunne være med på å sikre at vi får mer helhetlige visjoner og strategier for de små og sårbare by-, handelssentra og tettsteder? Visjoner og strategier som ivaretar alle deler av samfunnet på en bedre måte? At handel, service, innovasjon, byutvikling, omdømmebygging og næringsutvikling får et større fokus? Ja; absolutt.

Visjoner bør eies av de visjonen gjelder for

Selvsagt bør et slikt arbeid styres av handelsstanden, politikere og andre interessenter i et samarbeid. Hva gjør man der samarbeidet helt eller delvis mangler? Har kommuner lov til å velge bort nettopp det som har med handel og servicetilbydernes fremtidige potensielle næringsvekst – i mangel av relevant kompetanse eller kommuneøkonomi? De burde ikke ha lov til det.

Kunnskapen om stedets kultur og ukultur, innbyggere, næringsdrivende, historikk, bygningsmasse, omsetningstall, stedsanalyser, fakta, topografi, geografiske begrensinger, infrastruktur, visjonerpolitiske målsettinger, mål, strategier, miljøutfordringer, klimapolitiske føringer, økonomiske forhold og rammer, turisme, sesonggjester og alle de menneskelige forestillinger om kvaliteter, særtrekk eller mangler, og oppfatninger – gir verdifull informasjon når valgmulighetene og alternativene av tiltak, eller bruk av virkemidler, skal vurderes og eventuelt velges, for å optimalisere og utføre gode fellestiltak.

Det finnes en rekke instanser og virksomheter som tilbyr høy faglig og relevant bistand i dette arbeidet. Det eksisterer statlige tilskudd for stedsutvikling, omdømmebygging og for den saks skyld markedsføring/videreutvikling. Jeg mener vi må kunne kreve en best mulig forvaltning av de åpne arealer og bykjerner, og at det må være pålagt enhver kommune å ivareta dette arbeidet på best mulig måte. Ikke overlat dette arbeidet til ulike næringsaktører alene, som ikke automatisk har integrert kommunens større visjoner eller kommuneplaner optimalt inn i alt de gjør. Det må være en langsiktighet og et dynamisk tilpasningsdyktig «organ» bak dette. Jeg er for et fritt marked, men jeg er imot visjonsløse offentlige handlinger. Vi trenger politiske visjoner, vi trenger samhold, vi trenger mer bærekraftig samarbeid.

Aktuelle lenker: NIBR (Norsk Institutt for by- og regionforskning) ALLGRØNN (Forum for humanøkologi), Forskningsrådet, Regjeringen (tema: stedsutvikling)

Inngrep eller overgrep?

Ved å ha et faglig og kvalitetssikret fundament i bunn, hos både de strategiske og operative deler av samfunnet som skal ”gripe inn i fellesarealene”, trenger vi et fyldigere, gjennomarbeidet og tydeligere regelverk å henge opp og bli kjent med – og selvsagt følge.  

Vi må kjenne til våre beboere og tilreisendes kjøpsmønster, bærekraftbarometer, omsetningstall, utbyggingsplaner, planarbeid, infrastruktur, økonomiske trender, parkering, kollektivbruken, hva brukerne ønsker seg, betalingsvilje, fordeler og ulemper ift hvem og hva som er vårt handelssentrums konkurransesituasjon, produktivitet, åpningstider, tetthetsgraden mellom næringstilbyderne, sysselsetting, salgsareal, registrering av tomme lokaler osv osv.

Sentrumplanarbeidet må i større grad være tvunget til å invitere til og implementere handelsstandsforeningers og faglige instanser i dette arbeidet. Dette er ikke bare politikk, eller bare følelser, eller bare handel. Det handler om morgendagens håp og fremtiden for lokalsamfunnet. 

”Good is the enemy of great.

The vast majority of good companies remain just that – good, but not great.”

Jim collins

Good or great?

Etter min mening, er en av de største utfordringene bevisstløshet eller faglig latskap. Der det mangler ansvarlige som skaper god kommunikasjons- og dialogarenaer for by- og handelsutviklingen, mellom myndighet og maktsutøvere, og f.eks næringsforeninger, handelstandsforeninger og andre større organisasjoner og eiendomsutviklere som utøver inngrep i fellesarealene. Næringsforeninger kan også skape de gode arenaer for de store visjoner og byutvikling, men vi bør kunne forlange langsiktige kvalitetskontrollerte strategier, risikoanalyser og sikkerhetstiltak i langt større grad enn i dag. Kanskje er dette tydelige epigenetiske konsekvenser av «greit-nok-heten»  – som enkelte mener er tilstede her?

En av vår tids største utfordringer er manglende gatemyldring,

samt handelsflukten fra de små og sårbare byene og tettstedene.

Vi må ta omdømmebygging, stedsutvikling og bruken av de åpne arealer

langt mer alvorlig enn vi gjør i dag.

 

 

 Selv om vi er på riktig vei,

kan vi bli overkjørt dersom vi bare sitter der.

En lokalpolitiker har ikke automatisk faglig kompetanse innen kommunikasjon, formidling, handel, service, tjenesteinnovasjon, arkitektur, historie, kunsthistorie, utsmykking og kulturformidling. De kan være folkevalgte av helt andre årsaker enn nettopp slike typer kunnskap. Derfor er det viktig at faginstanser og faglig kompetanse er grunnfjellet i ethvert arbeid av denne karakter, og at dette kontrolleres like strengt som f.eks bygningsvern og fredningspolitikken, ”skiltpolitikken” og andre nærliggende strenge reguleringer.  Vi trenger helhetlige strategier og visjoner, som ivaretar både miljø, lokalbefolkning, næringsdrivende og best mulig næringsutvikling.

-Mangelen på relevant tilgjengelig fagkompetanse er en trussel for våre små og sårbare sørlandsbyer. Hvis den døve leder den blinde, får vi nettopp mange som bare ”gjør ”noe” og som få aner hvor skal føre hen. Vi må forstå konsekvensen av våre handlinger – også innen fellesprofilering og visjonært arbeid for fellesskapet.

Et hvert tettsted eller by/handelskjerner, har alt å vinne på å fremme dens egenart, og å underbygge kommunens overordnede sentrumsvisjoner. Dersom visjonene mangler eller er fraværende, eller at det er motstridende interesser hva man vil med disse handels/by/stedssentrum – ja, da er det langt mer alvorlige sykdomstilstander som trenger livsviktig medisin og med rett dose straks!!!

– og sånn helt på tampen, dersom du jobber med fellesprofilering i sentrumsområder/handelskjerner:


Hver dag fødes det barn med tykkere og mer bredbånd enn blod
.

Alle disse bredbåndsbarna, digitalmammaene og papirpappaene blir, eller kan bli, dyktige (og som oftest ulønnede) videreformidlere av nettopp det du tilfører din by. Bruk de digitale mulighetene i ditt arbeid til å innhente forslag, søke etter kunnskapskilder, skape nye nettverk, be om forslag, finn de beste underleverandører eller del begeistring og inviter til engasjement. Det er ingen grunn lengre, til at de som jobber med f.eks fellesprofilering i åpne arealer, skal sitte på hver sin tue, kanskje uten store midler, eller nok sparringspartnere eller operative ildsjeler for å løse disse oppgavene – helt alene. Skap dialogplattformer, ta plass rundt de politiske bord, ta imot konstruktiv kritikk og husk alltid at det er menneskene og kundene/brukerne som skaper din historie. Omformulerer lett Benjamin Franklins kloke ord: Either write or communicate something worth reading , or do something worth write and communicate about.

 

Etterord: Dette er ikke ment som et angrep mot de ildsjeler som viser flott glød, engasjement og stor vilje til fellesprofilering i Tvedestrand! «Tøy til tørk» trikset ga meg kun en god anledning til å invitere frem enda mer lyst på enda bedre resultater, enda bedre kvalitetstankegods, enda større ønske om bredt samarbeid på tvers av de ulike instanser i kommunen og for den saks skyld alle andre kommuner, og en mer bevisst faglig tyngde bak valgene av virkemidler. Fordi vi alle sammen fortjener det:)

Advertisements
3 kommentarer leave one →
  1. 17/08/2011 07:08

    Viktige synspunkter i en vanskelig sak: Det som «alltid har vært sånn» , sånn det er blitt og hvorfor det er blitt sånn. Sender link videre til bekjente som jobber innen feltene du berører.
    Takk for nok et tankevekkende innlegg, Céline.

    Vennlig hilsen

    Anne Louise (anneloui)

  2. 24/08/2011 10:56

    Hei Celine!
    Du deler ganske mange tanker med oss på denne bloggen. Jeg oppfatter at du helst vil ha et kvalitetssikret regelverk i bunnen av forskriftene om helhetlig markedsføring av sentere. Vi har jo kommunale vedtekter, som kan brukes til dette. Jeg tror imidlertid ikke på at dette vil fremme kreativiteten hos aktørene. Imidlertid trenger vi føringer som hjelp for aktørene, slik at vi unngår at de unødvendig motarbeider hverandre.
    De samme aktørene vil nødvendigvis også være konkurrenter i visse sammenhenger. Jeg tror at ingen vil være så uhildet at vedkommende kan kvalitetssikre disse eventuelle forskriftene. Da er det kanskje best å la være å lage forskriftene. Jeg tror at ingen forskrifter kunne ha hindret Tvedestrand Kommune i å bygge den forferdelige muren som slynger seg fra Øvre Torv til Skriverstua Barnehage. Å kalle den for en del av Miljøgata, er bare rett og slett et stort bedrag. Den ødelegger jo miljøet. Nei – takke meg til trusene til Eva! Hun hadde i hvert fall vett nok til å ta de ned etter en stund, mens denne muren vil ødelegge trafikkbildet og bli styggere og styggere etterhvert, i mange år.
    Ellers forekommer det meg at din oppfatning av begrepene kvalitetssikring og kvalitetskontroll flyter litt over i hverandre. Det første er forutsetningen for at det andre kan utføres. NeffeN

  3. cillepi permalink
    30/04/2012 22:05

    Dette innlegget kom som bestilt da disse problemstillingene oppptar meg og mange i disse dagene, og du gjør deg mange tanker som også har relevans for oss i Risør. Synes du setter fingere på veldig viktige saker. Bravo! Skulle ønske at ditt engasjement også kunne ramme nabobyen som nå strides om funkisbebyggelse på Holmen. Vi trenger å gå mer i dybden på dette så vi neste gang er bedre rustet når viktige avgjørelser skal tas. Håper du fortsetter å engasjere deg for våre små sørlandsperler.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: