Gå til innhold

Før samtalen med statsministeren

09/03/2010

Fredag 5.mars ble en uforglemmelig dag i mitt hittil passe lange gründerliv. Fem bloggere var invitert til statsminister Jens Stoltenbergs (@jensstoltenberg) kontor, og jeg var en av dem. Det er jeg kjempestolt over! Fra invitasjonen kom på telefon (og som jeg først trodde var noen venner som tullet med meg) til vi fem fant hverandre på Twitter tok det noen timer. Denne bloggposten er ikke faglig, mer om tanker, handlinger og funderinger før møtet skulle starte. Hva mine hjertesaker er og på en måte ble til, kommer på neste bloggpost.


Denne prosessen om hvordan vi fant hverandre på Twitter,  fikk vi vite de hadde fulgt med på. De hadde ikke fortalt oss hvilke andre som var invitert, så da var det for oss alle en naturlig ting å tvitre litt for å tilfredstille vår nysgjerrighet.. Og vi fant hverandre: Knut Johanessen@voxpopulinor)som har en usedvanlig bra politisk blogg, Bente Kalsnes (@benteka) som er en klok kommunikasjonsrådgiver i Origo, Ingunn Kjøl Wiig (@ingwii) en fantastisk engasjert lektor ved Sandvika vgs og som brenner for digital kompetanse og grunnlegger av Del og Bruk og Børge A.Roum (@forteller) en student med fremtidsvisjoner og kunnskap om vår samfunnsmessige digitale hverdag og fremtid.

Bente Kalsnes, Knut Johanessen, Jens Stoltenberg, Ingunn Kjøl Wiig, Børge A. Roum og meg, Céline Thommesen.

Foto: Thor Benjamin Brekken, nettavisen.no


På Facebook, som er et annet kommersielt nettsted der snart hele Norge har sin profil, la jeg også ut hva som skulle skje. Det erveldig hyggelig at venner og ukjente engasjerer seg og dette gir inspirasjon! Tusen takk:)


Vi avtalte kaffedrikking kl. 11:00 på Stockfleths og visste ikke helt hvordan «alle av oss» så ut. Klokken 11:45 skulle vi møte i mottakelsen. Vi smilte bredere enn solen, så det var sikkert derfor vi uten utfordringer fant hverandre raskt. Etter en rask gjennomgang av hva alle hadde på hjertet foran statsministerbesøket vårt, var vi enige om at vi synes det var svært hyggelig, spennende, inspirerende og ikke minst gøy denne uformelle samtalen som ventet oss. Alle hadde fått beskjed om hvilke spørsmål som var ønsket besvart og fortalt om, og alle var blitt gitt sine minutter til rådighet og deretter skulle resten av tiden brukes «åpent», tenkte flere av oss høyt.

Nede i mottakelsen der statsministeren har kontor, ble vi alle bedt om legitimasjon og vi ventet til vi ble hentet og vist opp til 15.etasje. Vi presset oss litt ulikt inn i heiser og mottoet var samstemt at alle skal med. Utenfor inngangen til statsministerens kontor, tvitret jeg ut følgende bilde:

Vi hang av oss jakker og kåper, ble fulgt av egen vakt til toalettet og myste litt på en stor samling bøker som så godt brukt ut, da det var politiske bøker, sitatbøker, biografier og oppslagsverk. Hyllene var i furu og var slike «lagerreoler» som finnes rundt om i de norske hjem. Bøkene inviterte til å bli brukt, og det kommenterte flere av oss til hverandre med nikk og smil.

Utenfor selve møterommet fortalte Sindre Fossum Beyer (@sindre) at alle møtegjester pleide å legge fra seg mobiltelefoner på en hylle som var strategisk plassert. Vi – som er elsker våre digitale verk- og leketøy og sosiale medier – vi kunne jo ikke legge telefonene UTENFOR! Hallo:) Derfor gikk vi pent inn og hilste på de som skulle være tilstede på møtet sammen med statsministeren, og knipset med kameraene våre med stor iver. Statsministeren hadde tross alt ikke kommet inn på møterommet enda. Selv tilbud om kaffe, mineralvann og frukt – vi satt oss ikke ned. Både fordi jeg tipper vi var spente og ville forevige denne stunden.

Utsikt fra møterommet på statsministerens kontor. Jens Stoltenberg med sine har 2,5 etasjer til disposisjon.

Notatene som lå klart der statsminsteren skulle sitte.


Jeg satt absolutt nærme Jens Stoltenberg, og ved siden av meg på min venstre hånd satt en engasjert og kunnskapsrik Sindre Fossum Beyer.

Dette var de «følsomme» og mindre faglige eller politiske bloggposttanker foran møtet som ventet oss. Statsministeren var meget hyggelig, genuint interessert, og engasjert i hva vi hadde på hjertet og ikke minst hva vi mente om regjeringens bruk i dag og i fremtiden på sosiale medier og om hva vi mente om regjeringens ansvar, muligheter og kunnskaper om digitale muligheter, regelverk og teknologiske fremskritt vi mener må på plass i norsk samfunn. Sindre Fossum Beyer er virkelig en kapasitet og en klok mann. Hans tilstedeværelse, innspill og tilbakemeldinger underveis  var en god og naturlig ressurs på møtet.

Håper du følger med videre på bloggen, da jeg vil fortelle og utdype det jeg fortalte om «Digital næringssekk«, Gründerportal, Næringslivskvotering inn i offentlig sektor, Kvinnegründertanker og om hvordan jeg ser for meg regjeringens bruk av sosiale medier i fremtiden. Alle kommentarer som kom inn på bloggposten: Statsministeren inviterer bloggere med spørsmål om du hadde noe du vil jeg skal spørre statsministeren om? – disse har blitt lest ser det ut som, for Jens Stoltenberg kommenterte på blogginnlegget selv i sted. Men, alle dere som IKKE turde å ha navnet deres på trykk – dere som sendte sms, eposter og dm på Twitter – dere skal jeg ta for meg i en egen bloggpost senere! Jeg skal ikke fortelle hvem dere er, men det at så mange FRYKTER konsekvenser, ift Innovasjon Norge, offentlige organer som Etablerersentre, Gründersentre o.l og er redd for at videre evnt. støtteordninger faller bort dersom dere forteller….er rett og slett SKREMMENDE!


Tusen takk for at du ville lese om hvordan det føltes i dagene og timene før møtet på statsministerens kontor og jeg håper du har lyst til å legge igjen en kommentar. Det inspirerer (sammen med statistikken over hvor mange som leser og videresender, lenker, tvitrer om bloggen.) En kommentar er på mange måter et «Hei, jeg har sett eller hørt deg». Kommer du med konstruktive tilbakemeldinger, blir jeg veldig glad også!



Statsministeren inviterer bloggere

04/03/2010

regjeringen.no forteller statsminister Jens Stoltenberg at de lytter til pågående debatter om Samarbeid for arbeid. Vi er mange som engasjerer oss på hver våre måter og fra hvert vårt ståsted. At både næringsminister Trond Giske og statsministeren begge går bredt ut og engasjerer oss «på gründergølvet»- det synes jeg er flott! Jeg ble helt lattermild da telefonen fra statsministerenskontor kom i går, for aller først trodde jeg det var noen som tullet kraftig med meg. Noen som vet at jeg er både passe lettlurt og kraftig engasjert i det jeg bryr meg om.


Jeg innrømmer at jeg ikke ante at min sutrende, personlige og følelsesladede bloggpost: «Nå slår jeg grunderglorien i bordet« om egne erfaringer skulle være noe av det som gjorde at nettopp jeg fikk muligheten til å komme med mine innspill til selveste Jens. Faktisk så hadde jeg uken før, tenkt at nå jeg slette den bloggposten. For jeg liker ikke å være eller bli minnet på at jeg også kan være bitter, selvsentrert og vonbråten – og nettopp det vitner jo den bloggposten meg veldig på.


Jeg prøver å følge med på nettet i «alle kanaler», og fikk svært overrasket en epost som fortalte meg at gründerglorien lå på regjeringens nettside, og plutselig tok Kvinnovasjon og andre lignende steder kontakt med meg. Jeg besvarte spørsmål fra Liv Signe Navarsete og jeg opprettet denne bloggen. For på den andre bloggen ligger tross alt mye fryd og latter også, for jeg er også opptatt av masse annet enn entreprenørskap også. Alt henger liksom sammen med alt.


Så nå sitter jeg på bondelandet og skal ta bussen inn til Statsministerens kontor i morgen tidlig. Har akkurat lest e-posten fra Åse Solberg, kommunikasjonsrådgiver og nettredaktør ved statsministerens kontor. Jeg forbereder mine minutter så godt jeg kan. En ting er hva jeg føler jeg får respons på, hva jeg selv oppfatter som det DU og andre kunne ha lyst til å bidra med i samarbeidforalle og hva jeg selv mener jeg kan bidra med.

Håper at det finnes mange der ute som vil bidra, og lover deg å fortelle om denne bloggposten til ham – slik at statsminsiteren kan få dine innspill også. Alle skal med, vet du:)

Har DU noe du vil statsministeren skal vite eller at jeg forteller videre om?


Takk for at du leste akkurat denne bloggposten, og vær så snill og legg igjen en kommentar dersom du vil bidra i dialogen. Det er lov til å legge inn anonymt. Ønsker du å sende sms, ringe eller sende meg en epost? Send «CELINE» til 1933 – og du får mitt visittkort gratis på din mobil. Der er alle adresser.

Hvordan få flere unge til å etablere bedrift på mindre steder?

25/02/2010

Langsiktig bør entreprenørskap, næringspolitikk, samfunnsøkonomi og ledertrening implementeres som en av grunnpilarene i skole- og barnehagesektoren. Et bærekraftig samfunn kan ikke leve uten inntekter og overskudd fra det private næringsliv.

Først og fremst må ungt entreprenørskap bli til basiskunnskap for elever, lærere, ansatte og ledelse på skoler og i barnehager. Det er et gigantisk gap mellom vilje, evne og muligheter for tilgang på reell næringspolitisk innsikt og relaterte kunnskapsbaser.

Mattematikk må like mye handle om hvordan man lærer om sparing, forbruk, lån, avbetaling og hvordan en skaper en økonomi med vekst. Norsken må like mue være evnen til presentasjonsteknikker, filosofi, taleteknikk, ordforråd, etikk og budskapsformidling.

Jeg ønsker sterk økning i stalige midler for tvungen lærerkompetanse, økte lærerlønninger, tilgang på ekstra kompetanse/videreutvikling og ekstrem hyppig bruk av eksterne foredragsholdere og faglig tilgjengelighet med tanke på næringsinspirasjon, samfunnsøkonomiforståelse og bedriftsøkonomi. Kortsiktig fordi de fleste av oss ikke har vokst opp med dagens muligheter til samme type kunnskap like lett, så må det opprettes bedre flyt av kunnskap på tvers av regioner, fylker, sektorer, for privatpersoner og offentlige ansatte og for alle typer næring.

I min verden tror jeg på et gigantisk statlig enhetlig nettsted, som har kunnskap, kompetanse, tilbydere, fagpersoner, onlinehjelp, practical cases, videostreaming, studieplaner, fagplaner og det man trenger for å lære om entreprenørskap, næringspolitikk, samfunnsøkonomi. Alt på et sted. Om det er realistisk at så mye data kan samles, med god nok infrastruktur, sikkerhet etc etc som jeg ønsker – antakeligvis ikke. Mulig er mengden data, kapasitet, ressurser for gjennomføring og tidsrammer så fjernt fra realisme som det er å tro at julenissen kommer. Kanskje er løsningen og bygge opp nettstedet med den teknologien som ligger der i dag, og få landets fremste (eller verdens beste) geeker til å løse dette. For det er noe jeg ikke kan nok om. Jeg bare har en idé.

Jeg mærer (les maser) om dette nettstedet fordi jeg tror det er essensielt i entreprenørskap. Tilgangen på mennesker med samme interesser, mer erfaring enn deg, kvalitetsmessig og reell kompetanse, finnes sjelden alt sammen i en bygd. Lærerkreftene har ikke nok kompetanse, og det hender den kompetansen de har er utdatert. Verden endres i raskt tempo, og jeg tror kun på en digital løsning som det beste verktøy for de unge gründere rundt om på mindre steder. Vi er altfor få som holder praktiske og reelle foredrag og kurs for de som involveres i ungt entreprenørskap. Mange lærere mangler reell kompetanse og erfaring. De mangler grunnleggende datakunnskaper og praktisk bruk av internett. Ressursene de har til rådighet er for små til å tiltrekke seg gode nok krefter.

Kortversjonen:

  1. Økte ressurser til lærerutdannelse og videreutdannelse.
  2. Entreprenørskap som fag på lærerskolen og barnehageutdanningen
  3. Implementering av entreprenørskap, næringspolitikk, samfunnsøkonomi og lederutvikling i alle ledd. (også hos politikere)
  4. Nettsted for entreprenørskap, der alt fra registrering i Brønnøysundsregistrene, virituelle modeller kan settes opp, skjemaer kan hentes, fylles ut og kunnskap lastes opp og ned. Online faglig bistand hele døgnet.
  5. Fokus og forskning på hva internett kan bidra til for å skape de nettverk som ikke kanskje eksisterer på mindre steder. Tilhørighet og forståelse er viktig.
  6. Opplæring av lokalpolitikere og næringslivforeninger hva de kan bidra med for de yngste entreprenørene. Gi eksempler, gi plass, gi støtte og råd.

Denne bloggposten merker jeg kan både finspikkes, utdypes og sikkert evalueres i eget hode mange, mange ganger. Jeg mener noe  – men, påstår ikke at opptil flere av punktene verken kan gjennomføres eller er smarte. Det er mulig fordi jeg er gründer og ikke politiker? Selv om mange gründere kunne vært bedre politikere enn motsatt. Det er klart jeg har tro på min rase!

– og du:  jeg blir glad dersom du legger igjen en kommentar!

Takk for at du ville lese dene bloggposten.

Hva skal til for å lykkes med egen bedrift?

25/02/2010

På internett, i blader, aviser og bøker finnes en million artikler, råd, tips og gode råd. De florerer. Så dette er ikke noe nybrottsarbeid å skrive gründertips. Det er bare at disse har jeg skrevet selv. Nuhvel. Det er tid for å forklare mer under hvert av punktene. Slikt blir det tastetrykk av.

1: Ha noe bemerkelsesverdig å tilby markedet som aller helst er større enn du tør tro først

Hele verden kan du, og sannsynligvis har du, allerede tilgang på inn i din egen stue. Det finnes tonnevis med leverandører av noe som antakeligvis ligner på ditt produkt eller din tjeneste. Er du en av dem som virkelig finner på noe helt revolusjonerende, så rydd plass på bankkontoen og oppsøk patentkontoret sporenstreks før du får kledd av deg pysjen og pusset tennene. For oss andre som lager våre unike versjoner av lignende produkt som allerede eksisterer,  så vil det andre momenter være avgjørende hvordan og om vi når våre mål. Jeg har laget det jeg kaller den Magiske metode (<–her blir det nok en bloggpost som bør lages.. og skal sette lenken på plass når den er ferdig…)

En av de momentene jeg mener er mye mer avgjørende enn nesten alt annet (og hittil undervurdert, ikke lagt nok vekt på, lært for lite om – og for lite forsket på) er «følelsene» du putter i det du gjør, ditt produkt eller din tjeneste. Jeg tror det er her svaret på så mangt ligger. For meg som er en selvutnevnt sjefsengel, er det en selvfølgelighet å både mene og være slik. I denne påstanden min ligger gründerens pasjon, synlighet av pasjon, inderlighet, omsorg, alle kunders «omsorg og dermed støttetrang, fred og aksept. Og sannelig skrev jeg meg ikke inn i atter en ny bloggpost. Den kommer en vakker dag. Jeg er vant til å holde foredrag om dette, og fortelle med ord, bevegleser, glimtet i mine øyne og stemmen fra mitt hjerte, om dette.  Å skrive at jeg skal sette ord på -eller for den saks skyld gi deg teknikker for å måle dette, er egentlig å «lure» deg. Mer om alt dette i egen bloggpost. Basta.

Kortversjon: ha et produkt som er noe mer eller mindre enn alle andres. Har du ikke følelsene med deg, så skaff deg dem. Finn ut markedet ditt, og ta for all del med deg et av de smarte tips: tør å tenk stort. Tilintetgjør janteloven.

2: Dyrk din genuine og slitesterke pasjon og tro på produktet, tjenesten og deg selv som gründer.

Det vil komme dager der du omtrent ikke klarer å stå på bena eller legge deg ned. Du lærer garantert hvordan det er å jobbe 20 timers arbeidsdager, 7 dagers uke og ferie bare er et fjernt begrep. Du vil leve gjennom en sommer der du ikke trengte solkrem, badetøy eller solbriller. Det kan komme dager hvor postkassen er full av regninger og telefonen blir stengt. Igjen.

Du kommer mest sannsynlig til å føle at du ikke kan ta deg betalt for alt du egentlig arbeider, og du vil kunne matbutikkens tilbud på rams. For de fleste gründere må krabbe før de kan gå, og flere av oss faller flere ganger underveis før vi klarer å stå på bena og tenk hvor deilig det ville vært å fly – sånn på ordentlig…

Kortversjon: Mister du motet, helsen, økonomien, vennene, tennene og forstanden så mister du det. Velkommen i klubben. Men, vil noen takke deg for det?

3: Lei inn, ansett, ha tilgang på eller omgi deg med et lite eller stort nok kobbel av smarte og smartere mennesker enn deg selv.

Tid og økonomi er bare noen av de ressursene som avgjør hvorvidt du kan mingle på coctailparty med Petter Stordalen eller nyte skiføret med Kjell Inge, ansette stjernestudenten fra Harvard og få et regnskapskontoret til å gå tur med puddelen og vaske bilen din for å «ha noe å gjøre».  De aller fleste gründeren må begynne et sted, og det er ditt nettverk, og din evne til å oppsøke, tørre, våge og ville som kan få flere med på laget. Finn en mentor, finn minst en sparringspartner. Den som leter finner! På ditt lokale etablerersenter og hos Innovasjon Norge kryr det faktisk med ansatte, kunnskap og kapital som kan hjelpe deg. I tillegg ønsker jeg meg et nettsted, som skal bli forklart i atter en ny bloggpost. <–lenker til denne bloggposten så snart den er ferdig.

Kortversjon: Del din idé med kloke sjeler, lytt til enda klokere sjeler og kjøp deg bistand der du trenger. Du er ikke en idiot, men en gründer.

4: Opparbeid innsikt over de ulike ledd, faser og prosesser bedriften og markedet kan/skal/vil møte.

Finner du denne siden, kan du finne alt. Om ikke skole- og omsorgssektoren oppgraderer sine lærere, pedagoger, ledere, ansatte og elever straks i elementær næringspolitikk og samfunnspolitikk fra tåteflaskestadiet, så vil du være i behov av mye informasjon. Du vil trenge litt etter litt tipper jeg. For du vet ikke alt du trenger, for som regel har du ikke vært gründer før. Det er studier du kan ta, foredrag du kan delta på, nettsider som kan besøkes, gründergrupper du kan bli medlem av, nettverk som kan letes opp, nettverk du kan opprette, etablererkurs, gründerk¨rs og tro på deg selv og økonomistudier av ypperste klasse og igjen etablererkontorer og Innovasjonskontorer å besøke.

Det er eventuelt din utålmodighet og gründerlatskap, lille selvinnsikt, evne til selvbedrag og prokastnering og pågangsmot som eventuelt hindrer deg i å lære om dette. Kunnskap er nødvendig og uungåelig. Finner ikke du kunnskapen, så pleier den smertelig nok å finne deg. Som regel for sent.

5: Tid og kapital nok til å så hundre ganger så mange frø som du ante før det spirer og gror.

Du vil trenge penger, penger, penger og mer penger. Til mer enn du tror og i lengre perioder enn du tror. Tro gjerne at du kan leve på luft og gründerlykke, men det er grenser for selv slikt. Det er ikke alle bedrifter, varer og tjenester som har livets rett eller som fortjener støtte. Det er få tilbydere av heklede toalettrullholdere – og vi kan vel bare undres på hvorfor. Skal du utvikle nye oljelastesystemer, ser det pr dags dato ut som om du vil trenge penger i ekstreme mengder, men viljen og evnen til støtte og statlige overføringer kan virke enklere å få tilgang på.  Eksport og internasjonal virksomhet og innovasjon…

6: Vær nysgjerrig, se mulighetene og sett i gang med løsningene.

Tenke det, ville det og gjøre det. Ikke skyld på meg for at DU ikke lever ut din drøm, din skapertrang eller behov for å løse noen av behovene som eksisterer i vårt forbruker samfunn eller i den offentlige eller private sektor. Så lenge du er lykkelig med hvor du jobber, det du er og det du gjør – så er jeg glad på dine vegne. Ikke alle passer til å være gründere, men alle trenger å lære om det private næringsliv og næringslivspolitikk generelt. Samfunnet er avhengig av vekst og økt privat næringsvirksomhet for å få dekket de gigantiske samfunnskostnadene vi vet kommer i uoverskuelig fremtid.

7: Lytt, lær og delta i nettverk. Bygg og skap egne nettverk. Business handler om mennesker, relasjoner og følelser.

Svaret trenger ingen utdyping.

8: Hold fokus

Hva er ditt hovedprodukt, hva er det du tjener penger på for å få betalt regningene, hva generer trafikk, medieomtale eller gir god merkevarebygging og bedre omdømme…?

9: Bruk og forvent at omgivelsene aksepterer at tid og penger brukes der du er best.

Ingen mennesker kan alt, ingen mennesker klarer alt, og bedriften din er sjeldent tjent med at du skal gjøre alt selv. Deleger, deleger, deleger. Fordel ansvar, finn ressursene hos de rundt deg. Ikke er det enkelt å være multitasker og allsidig, dyktig og effektiv – og kanskje tilogmed uerstattelig…. Det smarteste tipset for overarbeidede altmuligmennesker i småbedrifter er få deg nok søvn, spis sunt, le, elsk og lev også. Meningen med livet er kjærlighet. Også for gründere.

10: Takk de som hjelper deg

Takk – enkelt men, vanskelig. Takk heller én gang for lite enn en gang for mye. Eller var det motsatt?? Jeg har erfaring med begge deler:-/

11: Husk å sove, spise, kysse og le underveis. Alle deler gjerne sammen med noen du er glad i.

Dersom du vil legge igjen en kommentar, vil jeg besvare – og bli glad for at du kommer med innspill.

Takk for at du ville lese denne bloggposten.

Regjeringen ønsker innspill fra meg!

25/02/2010

Jeg hadde fått epost om at bloggposten «Når slår jeg gründerglorien i bordet» var havnet på samarbeidforalle på regjeringen.no. Ganske måpende løp jeg inn på siden og fant mine egne gründerfrustrasjoner sammen med et hav av andre innspill. Vi er mange som tenker litt om både gründere, næringspolitikk og arbeidslivet i alle ledd. Fordi bloggposten ble fanget opp av Siw Slevigen i Kvinnovasjon, mottok jeg i går denne forespørselen:

Regjeringen ønsker kvinnelige gründeres innspill på gründerpolitikk, og Kommunal- og regionaldepartementet har bedt Kvinnovasjon skrive en artikkel om dette. Du har meninger om mye og har kanskje gjort deg noen tanker om dette?

Vi vil gjerne intervjue deg om et eller flere av spørsmålene under.

Kort frist  – må gjøre artikkelen ferdig i dag.

Her er spørsmålene:

1: Hva skal til for å lykkes med egen bedrift? Hvilke utfordringer møter gründere?

2: Hvordan få flere unge til å etablere bedrift på mindre steder?

3: Hvordan kan vi utvikle et fremtidsrettet næringsliv i alle deler av landet?

4: Hvordan legge til rette for flere arbeidsplasser på mindre steder, for folk med høyere utdanning?

Jeg hev meg fingernem og smileløs over tastaturet. Strengt tatt burde jeg hvilt middag, sovet tre, fire tornerosesøvner etter hverandre, spist middag, begynt å trene, være sammen med englebarnet, snakke med foreldre og venner, vanne blomst, strikke sokker og lære bunadsbrodering.

Hvis du fikk en slik henvendelse, ville du ha svart?

Er det viktig for deg å få vite om hvilke utfordringer vi gründere har, og spesielt kvinnelige gründere?

Er det noen forskjell på å være kvinnelig og mannlig grunder?

Betyr det noe for hvor man etablerer sin bedrift?

Jeg kjente spørsmålene inni hodet mitt ble flere enn Kvinnovasjon stilte, og jeg følte at det var viktig å bruke noen timer før jeg svarte så nærme min egen sannhet som mulig. Svarene mine tok vendinger og innholdt mer enn jeg trodde jeg mente. Det var da jeg forstod at jeg måtte lage en egen gründerblogg. Fra før av hadde jeg registrert en gratis versjon på wordpress, men det var for å lage en egen nettside til noen av de jeg tvitrer med som har spurt meg til råds. For det er mange som søker råd, både via sosiale medier og irl (in real life). Som den engelen jeg er sier jeg ubetinget ja til det jeg tror jeg klarer, men tro meg – jeg har lært ordet nei også. Og unnskyld.

Fordi jeg stadig blir spurt, ofte holder foredrag og kurs, inspirasjonsdager og får andre gründere på besøk som ønsker en liten flik av min gründertilværelse, så var tiden overmoden for å like godt lage en egen gründernettside. For spesielt interesserte. Aller mest var siden kun ment for deg da jeg startet før jul på den, @AstridVU. Fordi du fortjener det:)

Den som vil tjene mest på at jeg lager denne siden er meg selv. For hvilken gründer eller nettverksgruppe har råd til å betale noe særlig annet enn knapper og glansbilder for all tiden slike som meg bruker på å inspirere, informere (og feilinformere) og engasjere (eller skremme)? Siden jeg vet hvor trange kår jeg selv har vokst opp mitt gründerliv i, bruker jeg sjelden ordet nei når vi snakker om etablerere, ungt entreprenørskap og gründervirksomhet. Slik går no dagan.

Svarene mine ligger på regjering.no sin nettside samarbeidforalle og kvinnovasjon.no, i tillegg til Kvinnovasjon sin diskusjonsside på Facebook. Mine mer utfyllende svar finner du på «Hva skal til for å lykkes med egen bedrift?»<–Lager lenker straks bloggposten er ferdig:)

» Hvilke utfordringer møter gründere?»<–Lager lenker straks bloggposten er ferdig:)

«Hvordan få flere unge til å etablere bedrift på mindre steder?«<–Lager lenker straks bloggposten er ferdig:)

«Hvordan kan vi utvikle et fremtidsrettet næringsliv i alle deler av landet?»<–Lager lenker straks bloggposten er ferdig:)

«Hvordan legge til rette for flere arbeidsplasser på mindre steder, for folk med høyere utdanning?» <–Lager lenker straks bloggposten er ferdig:)




Gründerfrustrasjon

25/02/2010

Dersom noen skriver om meg, bedriften min, eller andre søkeord jeg har lagt inn, på internett, får jeg epost om dette. Sent tirsdag 23. februar 2010, oppdager jeg derfor at samarbeidforalle på regjering.no, har lagt ut en bloggpost jeg skrev i høyt tempo en lørdag tidlig i september 2009. Anledningen til bloggposten var at TV2 lørdagsmagasinet, intervjuet meg som kvinnelig gründer. De ønsket mitt syn på hva jeg mente om at regjeringen i 2008 hadde brukt 1,4 milliarder (…) kroner på kvinnelige gründeres prosjekter.


Tv2.no la ut intervjuet noe tidligere enn det ble sendt, og jeg så at det virket som om jeg var bare blid og glad for at MIN BEDRIFT og JEG aldri fikk støtte fra Innovasjon Norge. (Eller noe særlig andre steder heller.) Derimot TROR alle at jeg har mottatt støtte – og endel andre tror aller mest at jeg har en far som betaler alt. Fordi jeg gikk og bar på denne frustrasjonen, urettferdigheten og kjente bøttevis med andre som fikk støtte til sine bedrifters foretak og tiltak. Denne støttevegringen overfor akkurat meg er fortsatt et stort mysterie, synes jeg. Hvorfor fikk jeg aldri noen støtte og hvorfor mente ingen at de trodde litt på meg? Jeg håpet, trodde, og ble i over ett år ledet til å tro at de synes jeg var en gründer slik Norge trengte.


Slikt blir det bloggposter av, og fremstillingen på TV2 var så flott at selv jeg trodde at jeg var fornøyd med tingenes tilstand en liten stund. Jeg skrev med følelser og minuttene tikket mot sendetid. Lenken og gleden ble tvitret om, retvitret, lagt ut på Facebook og sms rundt fra/til de jeg bryr meg om og som bryr seg om meg. Jeg fikk noen tilbakemeldinger om at jeg «brant mine broer for evig og alltid» i forhold til hva jeg skulle finne på videre i livet. Det var et par måneder også blitt offentlig at jeg hadde signert en intensjonsavtale med en kjøper av Englegaard.(…)


Jeg lot bloggposten«Nå slår jeg gründerglorien i bordet» leve. Hvor stor var og er sannsynligheten for at de noensinne vil støtte meg i fremtiden?, tenkte jeg. Hvor stor er sannsynligheten for at jeg starter et nytt prosjekt og stoler på andre enn meg selv 400%? For det er nettopp det som skjer mange av oss gründere. Vi skaper som regel nye prosjekter med mindre vi blir skremt bort underveis. Kanskje det også er like godt for samfunnet, men jeg tror ikke det er intensjonen.


De aller fleste gründere går rundt og har en liten eller stor plass på kontoen til penger fra investorer, Innovasjon Norge, kommunens næringsfond og andre fabelaktige ordninger. Mest av alt fordi disse eksisterer for alle som etablerer seg, tror vi. Vi villedes og veiledes inn i en jungel av stipendmulighetdrømmer. Vi får et støtteordningsbehov – og noen av oss vet hvor vi skal få dekket dette merkelige behovet. Vi vet hvor den gigantiske pengesekken befinner seg, vi vet hvor vi skal finne skjemaene og det eneste vi klarer er å møte støtte-og stipendveggen. Slik at noen som meg tilslutt slår gründerglorien i bordet vi har dumpet ned ved i ettertid, mens vi lurer på om vi skal slette bloggposten om sutringen. Jeg har hele tiden vært litt redd for konsekvensene av bloggposten.


Du kommer garantert til å finne flere bloggposter der jeg vil dele flere av disse frustrasjonene med deg. Det kan jeg kjenne allerede nå.


Dersom du har noen tanker, innspill eller for den saks skyld støtteordninger til meg

-legg igjen en kommentar:) Det setter jeg uansett stor pris på!

Takk for at du leste.


Gründertips

27/12/2009

En dag står du der og oppdager at lysten til å bli gründer er sterkere enn behovet for å la være. I ren fryd leter du på nettet, spør venner og kanskje finner denne nettsiden på din gründervei. Kanskje finner disse gründertipsene gjenklang hos akkurat deg.

Dette er mine tips, og jeg kan fortelle deg at de har blitt endret mange ganger i løpet av de 16 årene som har gått siden jeg startet «for ordentlig» for meg selv. 1994 ble selvstendig næringsdrivende, etter å ha «solgt», «gitt» og levert tjenester fra 1986.

Det er uansett hva vi gjør i livet, som menneske, arbeidstaker, arbeidssøker eller bedriftseier og leder – veien blir til mens vi flyr. Du, jeg, livet, markedet, verden er i konstant endring. Derfor er det med en håndfull fjær du skal lese disse gründertipsene. Jeg kan nemlig finne på å ville påstå at gründertipsene her, var de dårligste jeg noensinne har gitt. For er det noe vi gründere liker; så er det å være i endring, finne nye løsninger, skape noe nytt og fly like optimistisk (og klokere?) videre.

Hvis du liker dem, finner dem kloke, dårlige eller undrer deg – legg igjen en kommentar, så skal jeg svare deg så snart jeg finner anledning til det. Det handler om å skape god grobunn, eller være avskrekkende, for gründere og deg som vil vite mer om et gründerliv. Vi mange som ønsker å bidra så godt vi kan.


Takk for at du leste og kanskje deler videre disse gründertipsene.

Disse tipsene, et intervju og en tidligere bloggpost finner du også på samarbeidforalle.no, ( regjeringen.no) og kvinnovasjon.no.

Det vil bli opprettet en diskusjonsside over innholdet på kvinnovasjons facebookside.

Siden her har blitt redigert etter at jeg la den ut, grunnet overfornevnte.(25.02.10)