Regjeringen ønsker innspill fra meg!

Jeg hadde fått epost om at bloggposten «Når slår jeg gründerglorien i bordet» var havnet på samarbeidforalle på regjeringen.no. Ganske måpende løp jeg inn på siden og fant mine egne gründerfrustrasjoner sammen med et hav av andre innspill. Vi er mange som tenker litt om både gründere, næringspolitikk og arbeidslivet i alle ledd. Fordi bloggposten ble fanget opp av Siw Slevigen i Kvinnovasjon, mottok jeg i går denne forespørselen:

Regjeringen ønsker kvinnelige gründeres innspill på gründerpolitikk, og Kommunal- og regionaldepartementet har bedt Kvinnovasjon skrive en artikkel om dette. Du har meninger om mye og har kanskje gjort deg noen tanker om dette?

Vi vil gjerne intervjue deg om et eller flere av spørsmålene under.

Kort frist  – må gjøre artikkelen ferdig i dag.

Her er spørsmålene:

1: Hva skal til for å lykkes med egen bedrift? Hvilke utfordringer møter gründere?

2: Hvordan få flere unge til å etablere bedrift på mindre steder?

3: Hvordan kan vi utvikle et fremtidsrettet næringsliv i alle deler av landet?

4: Hvordan legge til rette for flere arbeidsplasser på mindre steder, for folk med høyere utdanning?

Jeg hev meg fingernem og smileløs over tastaturet. Strengt tatt burde jeg hvilt middag, sovet tre, fire tornerosesøvner etter hverandre, spist middag, begynt å trene, være sammen med englebarnet, snakke med foreldre og venner, vanne blomst, strikke sokker og lære bunadsbrodering.

Hvis du fikk en slik henvendelse, ville du ha svart?

Er det viktig for deg å få vite om hvilke utfordringer vi gründere har, og spesielt kvinnelige gründere?

Er det noen forskjell på å være kvinnelig og mannlig grunder?

Betyr det noe for hvor man etablerer sin bedrift?

Jeg kjente spørsmålene inni hodet mitt ble flere enn Kvinnovasjon stilte, og jeg følte at det var viktig å bruke noen timer før jeg svarte så nærme min egen sannhet som mulig. Svarene mine tok vendinger og innholdt mer enn jeg trodde jeg mente. Det var da jeg forstod at jeg måtte lage en egen gründerblogg. Fra før av hadde jeg registrert en gratis versjon på wordpress, men det var for å lage en egen nettside til noen av de jeg tvitrer med som har spurt meg til råds. For det er mange som søker råd, både via sosiale medier og irl (in real life). Som den engelen jeg er sier jeg ubetinget ja til det jeg tror jeg klarer, men tro meg – jeg har lært ordet nei også. Og unnskyld.

Fordi jeg stadig blir spurt, ofte holder foredrag og kurs, inspirasjonsdager og får andre gründere på besøk som ønsker en liten flik av min gründertilværelse, så var tiden overmoden for å like godt lage en egen gründernettside. For spesielt interesserte. Aller mest var siden kun ment for deg da jeg startet før jul på den, @AstridVU. Fordi du fortjener det:)

Den som vil tjene mest på at jeg lager denne siden er meg selv. For hvilken gründer eller nettverksgruppe har råd til å betale noe særlig annet enn knapper og glansbilder for all tiden slike som meg bruker på å inspirere, informere (og feilinformere) og engasjere (eller skremme)? Siden jeg vet hvor trange kår jeg selv har vokst opp mitt gründerliv i, bruker jeg sjelden ordet nei når vi snakker om etablerere, ungt entreprenørskap og gründervirksomhet. Slik går no dagan.

Svarene mine ligger på regjering.no sin nettside samarbeidforalle og kvinnovasjon.no, i tillegg til Kvinnovasjon sin diskusjonsside på Facebook. Mine mer utfyllende svar finner du på «Hva skal til for å lykkes med egen bedrift?»<–Lager lenker straks bloggposten er ferdig:)

» Hvilke utfordringer møter gründere?»<–Lager lenker straks bloggposten er ferdig:)

«Hvordan få flere unge til å etablere bedrift på mindre steder?«<–Lager lenker straks bloggposten er ferdig:)

«Hvordan kan vi utvikle et fremtidsrettet næringsliv i alle deler av landet?»<–Lager lenker straks bloggposten er ferdig:)

«Hvordan legge til rette for flere arbeidsplasser på mindre steder, for folk med høyere utdanning?» <–Lager lenker straks bloggposten er ferdig:)

Reklame